En liten brøkdel av et liv

Vinterferie


Jeg har vinterferie og har tilbrakt deler av den hos Eirik. Vi hadde vår egne lille valentinsdag siden vi ikke fikk feiret på den egentlige dagen. Vi spiste ute på et pizzeria. Eirik hadde egentlig planlagt å ta meg med på en fancy fransk restaurant som vi har utsatt hundrevis av ganger. Jeg insisterte på at vi heller gikk ut og tok en pizza. Jeg følte ikke for å gjøre det høytidelig. Det passet bedre med en pizza på en fredagskveld.

Planen var å stå på slalåm, men på søndag var senteret fult av folk. I tillegg har ikke været vært på vår side heller. Alt smelter og det har til og med vært 10 grader.

Jeg har også besøkt farmor på gamlehjemmet og møtt søsteren min.

Fordypningsemne


Da er vi ferdige med fordypningsemne i norsk, og jeg fikk karakteren 6. Jeg valgte å fordype meg i to av Ibsens stykker, men inkludere andre også. Jeg viste til litterære virkemidler som definerte de ulike formene for realisme i stykkene.

Jeg vet ikke hva jeg vil


Opptaket til høyere utdanning har åpnet, men jeg vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er så mye som gjør meg usikker. For det første er jeg kjempe lei av skolesettinger. Det frister å velge noe lett og kort, men det er et valg jeg ville bli misfornøyd med senere. Jeg får utmerkede karakterer og kan så mye bedre. Det neste dilemmaet er prioritering av interesse eller arbeidsmuligheter. Skal jeg velge noe jeg kan en del om, noe jeg vil fordype meg i, eller skal jeg velge noe som vil sikre meg en jobb. Når det kommer til flytting vil jeg vekk fra hjembyen min, men ikke for langt vekk. Alt utenfor sør-øst Norge er uaktuelt.

Jeg har søkt Ettårig Grunnstudium på NMBU på førsteplass. Dette er et grunnstudium i Realfag som tilsvarer fagene på videregående. Man vil kunne søke på absolutt alle studier som krever realfagskompetanse. Det er ikke det samme som realfagskurs som kun gir adgang til ingeniørstudier, men dette har jeg også søkt på to steder ved HSN. På NMBU var poenggrensen for ordinært løp 55,7 i fjor. Hvis den ikke har steget betydelig så kommer jeg sannsynligvis inn fordi jeg ligger rundt 57 studiepoeng.

Kommer jeg inn kan jeg bruke året på å bestemme meg hva jeg vil etter å få bedre innblikk i de ulike realfagene. Jeg taper ingenting på å ta dem alle sammen i stedet for kun ha matte og fysikk på forkurs. Valgene videre står foreløpig mellom en grad i kjemi eller biologi, kjemi og bioteknologi, kjemiingeniør og eventuelt dataingeniør.

Cache nr. 1


Eirik besøkte meg denne helgen også da vi har problemer med bilen. Vi gikk en tur på lørdag og tok årets første cache ved stadion. Sist så vi på Back to the future 2 sammen, denne gangen så vi Back to the future 3. Vi bestilte pizza og det var en hyggelig helg.

Den første snøen i år har kommet.

 
 

Første helg sammen i år


Eirik besøkte meg denne helgen, og det var første gang jeg så ham i år. Vi dro på en bruktbutikk for å se etter uranglass. Gjenstandene av uranglass som jeg har nå er med stor sannsynlighet fra førti- eller femtitallet. Målet var å finne uranglass fra seksti- og syttitallet. Gjenstander fra denne tiden er som regel minimalistiske og geometriske som passer inn i samtiden. På bruktbutikken fant jeg først en gjenstand som må ha vært fra trettitallet. Den så virkelig ikke bra ut, og var veldig slitt. Etter hvert fant jeg en helt vanlig glassbolle i uranglass, og da ble det den. Jeg fikk den til og med gratis. Den var så alminnelig at de ikke tok betalt for den.

Eirik og jeg så på Back to the future 2 fordi han ikke hadde sett den, men hadde lyst.

2017


Nytt år, nye muligheter. Jeg var sammen med min bestevenn og en venninne. Forhåpentligvis blir dette året bedre. Jeg kan i hvert fall si så mye som at 2016 ikke var et særlig godt år for meg. Uten å gå for mye i detalj så har det vært et stressende år, og jeg har hatt en del indre konflikter i forhold til valg i livet. Jeg kan også oppsummere at ingen av nyttårsforsettene jeg satte i fjor ble oppfylt, men det er heller ikke derfor 2016 var et dårlig år. I år vil jeg bare at omstendighetene endrer seg og blir bedre, noe jeg tror de vil mot sommeren.

Julen 2016


Den 22. desember reiste jeg til Kongsberg. Den 23. desember dro Eirk og jeg til Asker på familiemiddag hos onkelen hans. Der fikk vi grøt og det var selvfølgelig med mandel. Tanten hans la mandelen i grøten, men ironisk nok så var det også hun som endte opp med å få den. I år var ble det juleaften hjemme hos Eiriks foreldre, i fjor var den nemlig hos den andre onkelen hans. Vi hadde en hyggelig julemiddag og pakkeåpning.

I år fikk jeg tidenes julegave. Jeg skal ikke spore av for mye, men jeg har en rekke rare hobbyer, interesser og samlinger som jeg holder litt for meg selv. Blant annet synes jeg radioaktivitet er fascinerende. Å reise til Tsjernobyl er blant annet et ønske jeg har, men en mer realistisk mulighet er Fensfeltet her i Telemark. Jeg synes faktisk det er så spennende at jeg av og til vurderer å rette utdanningen min mot det med en grad i forurensning og miljø slik at jeg kan jobbe med dette f.eks som HMS-konsulent. Det passer bra siden jeg også er besatt av kjemisk forurensning. Uansett, enda en ting jeg synes er skikkelig fascinerende er uranglass. Dette en glasstype som ble produsert og mye brukt i den første delen av 1900-tallet fram til 80-tallet. Greia med uranglass er at det er radioaktivt, og fluorescent under UV-lys. Glass av denne typen har blitt til samleobjekter som har tatt ganske av i statene. Man kan finne ulike objekter med høye priser på eBay og Etsy, men jeg antok at det ville være relativt lett og finne i Norge. Finland produserte nemlig en god del uranglass.

Så hvordan har radioaktivitet og uranglass noe med julen å gjøre? Jo. Vi satt alle i stuen og åpnet pakker. Det ble min tur, og pakken var fra Eirik. Jeg sa spøkefullt "Er den radioaktiv?". Alle lo, men så viste det seg at gaven var en geigerteller som Eirik hadde laget selv. Telleren hadde et 3D printet skall med navnet mitt inngravert. I tillegg var den en liten pakke som fulgte med. Det var en liten pose med polerte uranglasskuler og en liten UV-lykt. Jeg ble kjempe glad. Jeg fikk også et kjempe fint gullsmykke av ham. En annen favoritt blant gavene var en hals som moren hans hadde strikket.

Eirik fikk en Marshall Stockwell bluetooth høyttaler av meg. Vi var på Elkjøp i sommer fordi jeg skulle se på et eller annet da vi fikk øye på høyttalerne. Vi syntes at de var ganske stylish. Jeg husket at Eirik klaget over at han ikke kunne høre musikk fra stuen, inne på kjøkkenet. Det gikk raskt opp for meg at dette var en bra gave. Jeg måtte bare vente, i tilfelle han skaffet noe selv. I oktober tok jeg sjansen og bestilte Marshall høyttaleren. Han ble kjempe fornøyd.

Resten av julen tilbrakte vi hos foreldrene hans. Eirik, broren hans og jeg spilte veldig mye Cribbage. Dette er et spill de har med seg fra den kanadiske siden av familien, selv om spillet riktig nok ikke er kanadisk. Eirik og jeg spleiset på spillet Catan til familien hans som julegave. Etter juleaften gikk det over i mye Catan spilling fram til jeg dro hjem den 27. desember.

I går var jeg på bruktbutikk for å se om jeg kunne finne uranglass. Det er ikke nødvendigvis vanskelig å identifisere uranglass, men det er ikke noe gøy å ha det hvis man ikke kan vise at det faktisk er det. Jeg fant med en gang to skåler som så ut som det. For å være sikker måtte jeg sjekke med UV-lykten og for å ikke vekke mye oppmerksomhet la jeg skålene i en handlekurv, tok et tilfeldig klesplagg og gikk til prøverommet. I stedet for å prøve plagget tok jeg fram UV-lykten min og belyste skålene. De var fluorescente og bekreftet at dette var uranglass. Det var en grei måte gjøre det på. Det vekker sannsynligvis en del oppmerksomhet om jeg skulle stå å belyse gjenstander på hyllene med UV-lys eller måle dem med en geigerteller. Mange overpriser dette glasset med priser helt opp mot 1000 kr. Jeg fikk skålene for 55 kr tilsammen. Jeg testet hjemme med geigertelleren og det var uten tvil uranglass.

Årets Juleplan


I år feirer jeg Jul i Asker igjen, med Eiriks familie. Jeg blir der fram til 27. desember. Det er foreløpig noe uklart om vi sees på nyttårsaften.

Skøytebanen


Eirik besøkte meg denne helgen. Vi handlet litt julegaver, blant annet til foreldrene hans. På shopping skaffet vi blant annet spillet Politisk Ukorrekt som ligner på Cards Against Humanity. Med resterende drikke fra bursdagsfesten min ble dette ganske moro.

På lørdagen dro vi til skøytebanen i Skien. 



 

Twenty-two


I går hadde jeg bursdagsfesten min. Jeg hadde bursdag for to uker siden så festen kom litt sent, men på grunn av sykdom og arbeidstider var det denne datoen som passet best for de fleste. Det var likevel ikke alle som kunne komme. Det var samme gjeng som vanlig, mine klassevenninner fra 2014. Denne gangen var jeg arrangøren, og festen var hjemme hos meg. Jeg har ikke hatt bursdagsselskap siden min tolvårsdag, men føler jeg gjorde en god jobb om vert. Jeg sørget for at alle kom seg trygt hjem, og ingen måtte gå alene.

Vi hadde det morsomt med nye drikkeleker. Senere hadde en photoshoot. Vi tok også en hel haug med polaroidbilder fra festen.

Julebord


Forrige mandag hadde jeg bursdag og fylte 22 år, men fordi jeg var syk så skjedde det relativt lite den dagen. Eirik var på trøstebesøk dagene før. Jeg er heldigvis mye bedre, men det har tatt ganske lang tid.

Denne helgen dro jeg til Kongsberg fordi Eirik hadde julebord meg jobben, og man kunne ha med partneren sin. Det var kjempe hyggelig. Jobben hadde leid noen utrolig fine lokaler på et hotell litt utenfor Kongsberg. Kollegene hans var også kjempe hyggelig, og lette å prate med.

Vi hadde en slags bursdagsfeiring hjemme hos Eirik. Han bakte igjen sjokoladekake med sin seigmenn signatur. (To seigmenn oppå hverandre). Jeg fikk et utrolig fint smykke av ham, og krystallisert vismut. (Som er noe vi steinsamlere synes er kult, selv om det er et metall og ikke en stein).

Det blir fest på lørdag. Jeg har invitert mine gamle klassevenninner. De fleste har krysset av på at de kommer. Det blir spennende. Jeg har ikke hatt et eneste bursdagsselskap med mer enn to personer siden min trettenårsdag.

Syk


Jeg er ikke i form for tiden. Forrige tirsdag fikk jeg en ganske akutt infeksjon. I tillegg fikk jeg feil antibiotika, som endte med en tur i ambulansen. Legen fryktet en nyrebekkenbetennelse så han ga en ny bredspektret kur. Denne gangen har jeg tilsynelatende fått riktig medisin, men jeg føler meg ikke bra. Om dette skyldes antibiotikaen eller infeksjonen vet jeg ikke. Det finner jeg ut etter i morgen, da er kuren over.

På dyrkningen så skal den kuren jeg fikk nå være riktig, men jeg har en enorm redsel for å få tilbakefall. Denne redselen blir jeg nok nødt til å bære på fram til lørdag. Hvis ikke noe skjer på fredag og lørdag vil jeg anta at det har fungert. Jeg har ikke vært så dårlig siden min mislykkede operasjon i 2008 da jeg fikk blødning og stort blodtap. Jeg har mot alle odds likevel ikke fått fobi for helsevesenet.

Forhåpentligvis vil jeg hente meg inn raskt, særlig etter at jeg seponerer antibiotikaen. Jeg har selvfølgelig bursdag på mandag. Sånn som formen er nå så ligger bursdagen min bakerst i tankene.

Ingen Halloween


Nok en gang ble det ingen Halloween, og slik har det vært i tre år nå. Sammen med B-klassen arrangerte min klasse en stor fest på lørdagen. I starten hadde jeg lyst til å gå. Planen var å kle seg ut som Valak, nonnedemonen fra The Conjuring, men jeg hadde ikke tid til å bestille fargelinser med stryke. Generelt manglet jeg alt for mye til å få kostymet i stand, og hadde for liten tid. Jeg kjenner også svært få på skolen så jeg unnlot å dra. På festen ville jeg måtte tvinge meg på de få personene jeg kjenner, som ikke er særlig gøy.

I stedet kom Eirik til meg, men siden vi bare var to pønsket vi ikke ut noe. Jeg skaffet ikke gresskar i år engang, slik jeg har gjort de siste årene. Gresskar var likevel ikke helt utelukket. Eirik hadde en boks med "canned pumpkin" stående hos seg som han tok med, og dermed ble det hjemmelaget gresskarpai. Noe av Halloween stemningen fikk vi gjennom å se skrekkfilm og spille Zombies på COD.

Vi bowlet på lørdagen.

Skuespill


For tiden prøver jeg å slappe av en del. Vi har mye å gjøre på skolen, nå skal vi begynne med fordypningsemne i norsk. Dette er akkurat som prosjekt til fordypning som vi hadde to ganger på yrkesfaglig videregående. Jeg vet akkurat hvor irriterende denne oppgaven kommer til å være. Det er ekstra irriterende fordi jeg vil satse på toppkarakter. Min oppgave kommer i hvert fall ikke til å handle om filmatiseringen av en bok. I morgen har jeg prøve i naturfag, over imorgen har jeg prøve i matte og historie. Det blir fort mye å gjøre.

Forrige uke hadde vi en dag hvor vi skulle gå gjennom temaet eventyr i norsken. Vi ble delt inn i grupper på sparket og måtte velge et eventyr som vi skulle spille foran klassen samme dag. Jeg tror alle i klassen ble sure, men vi fikk friheten til å modernisere stykkene og dermed ble det litt bedre. Da gruppene presenterte virket det ikke lenger som om det var så ille. Omtrent alle gruppene hadde humoristiske skuespill og det virket som om alle hygget seg da de jobbet med stykkene.

Gruppen min valgte "De tre bukkene Bruse" som vi gjorde om til "De tre lettkledde jentene som skulle på byen". I vår versjon møter de på en ekkel full fyr som prøver å trenge seg på dem, men den siste jenta er egentlig er transkjønnet og truer da med å ta denne fyren i stedet om han prøver seg på noe dumt. Noe som da skremmer han så han løper vekk og snubler. Da vi skrev om manuset fikk vi oss en god latter fordi vi stoppet opp i første setning slik at den ble "Det var engang tre leddkledde jenter som skulle gå på byen og gjøre seg fete".

En av de andre gruppene hadde "De tre meksikanerne som skulle over grensa" med Trump som troll. Denne var også ganske morsom. Norsklæreren vår likte at vi brukte samtidens problemstillinger i stykkene fordi noe av det hun ville fram til var at moralen i noen eventyr er utdatert.

Eirik og jeg dro til Asker denne helgen hvor vi hadde en utsatt Thanksgiving-middag med foreldrene hans. Broren hans returnerte også fra Canada etter å ha vært der i noen måneder.

Høstferie


Jeg har høstferie nå. Eirik var på besøk her i helgen. Vi la en del planer, men jeg kan ikke akkurat si vi kom oss gjennom dem. Det var snakk om biljard og bowling, men siden det var helg droppet vi det. Det er alltid overbefolket på senteret i helgene. I stedet gikk vi på vår faste kinarestaurant for å ta igjen de tre ukene vi ikke hadde sett hverandre på.

Vi gikk på en cachetur, men fant skuffende nok ikke en eneste cache. Vi lette overalt, men fant ingen av dem. Jeg vet ikke om det var cachene som var vanskelige eller om vi bare har blitt dårlige.

I løpet av helgen så vi en del filmer som Friend Request og Silver Linings Playbook, samt en dokumentar om finanskrisen, av alle mulige ting.

Jeg skal jobbe på fredag.

Resultater


Foreløpig går det bra på skolen. Jeg gjør det slik som forventet i alle fag. Jeg gjør det faktisk bedre enn forventet i matematikk, mitt svakeste fag. Vi har hatt to matematikkprøver. Mitt inntrykk var at det gikk dårlig på den første, men jeg fikk fire minus. På den siste prøven vi hadde fikk jeg fem. Hvis det fortsetter slik blir det i hvert fall fire i matematikk til jul.

I Norsk har jeg fått seks på alt. Vi har to norsklærere, begge spør alltid om de kan bruke min oppgave som eksempel for klassen eller andre klasser. På den siste innleveringen skrev læreren "Wow! Jeg er målløs". Hun sendte også frontermelding med samme beskjed.

I historie og naturfag har vi bare hatt prøver en gang. jeg fikk fem på begge.

Det er godt at det går slik. Jeg skal innrømme at jeg er veldig umotivert og innsatsen er ikke på det høyeste.

Tja


Festen i går var grei. Jeg har litt blandede følelser. Min venninne fylte år og derfor var andre mennesker også invitert, ikke bare de samme fra våre reunions. I begynnelsen var stemningen god. Det var drikkeleker, dansing og generelt mye moro. Alle var med på absolutt alt.

Etterhvert krysset noen av dem grenser, og flere la merke til at enkelte oppførte seg upassende. Det var blant annet en godt voksen kvinne der sammen med kjæresten sin. Etter å ha drukket ble hun ble veldig amorøs og tok på flere av jentene. Kjæresten hennes syntes ikke noe om dette så han dro fra henne.

På denne festen var det en gutt som gikk på skole med meg før. Vi snakket litt sammen, noe jeg angrer på. Han ble veldig klengete. Jeg gjorde flere forsøk på å komme meg vekk fra ham, men han fulgte etter. Et øyeblikk prøvde han til og med å blokkere veien for meg slik at jeg ikke kunne gå ut i stuen hvor de andre satt, etter å ha hentet vann på kjøkkenet. Han la stadig armen sin på skulderen min og sluttet ikke til tross for at jeg konstant fjernet den. Venninnene mine la merke til dette og prøvde å bidra. De stilte spørsmål om kjæresten min for å gi denne gutten et åpenbart hint som han ignorerte.

Broren til venninnen som hadde bursdag var veldig bekymret fordi jeg skulle gå hjem alene, og det skulle den upassende gutten også. Det endte med at en venninne sendte meg melding på telefon for at denne gutten ikke skulle få vite at jeg kom til å sitte på med henne hjem.

Da jeg kom hjem trodde jeg dette var over, men denne gutten hadde sendt meg en rekke upassende facebook-meldinger. Jeg ble mer eller mindre nødt til å konfrontere ham, han beklaget seg tilslutt. Det viste seg at jeg også hadde fanget oppmerksomheten til annen gutt. Han var relativt stille på festen, men sendte meg melding hvor han "måtte innrømme at jeg var meget vakker". Det er selvfølgelig smigrende, men jeg vet aldri hvordan jeg skal håndtere slikt. Hvordan takker man og aviser samtidig?

Dette ble altså ikke den mest vellykkede festen. Flere følte seg utsatt. Dette ble diskutert i dag, neste gang blir det sannsynligvis bare jenter.

Upcoming


En tidligere klassevenninne fyller 24 år, hun skal ha fest i dag. Vi er en liten gjeng som pleier å ha små-reunions, men vanligvis har samme personen arrangert disse. Denne gangen er det hos en annen jente. Det blir virkelig godt å gjøre noe gøy for en gangs skyld. Vi har prøver og innleveringer konstant på påbygg.

Jeg er sikker på at denne festen blir minst like hyggelig som de andre. Vi har fått streng beskjed fra bursdagsbarnet at vi må komme i kjoler.

The essence of 2012


Nok en throwback.













To tusen og elleve


En random throwback fordi skolen tar opp all min tid, og det er demotiverende å skrive om den.

2011 var det året jeg fylte 16. Jeg gikk studiespesialisering med formgiving. Dette var også det året jeg tok farvel med min "emostil".



  • OM MEG


    Jeg er 22 år og kommer fra Porsgrunn. Jeg er utdannet helsesekretær, men tar for øyeblikket påbygging til generell studiekompetanse.

    Jeg blogger mest for min egen del. Dette er en offentlig dagbok fremfor blogg, men en gang iblant legger jeg ut diverse innlegg som noen kanskje har nytte av. For eksempel webdesign eller giftfri kosmetikk. Dette finner du også i kategoriene mine.

  • hits