🌿 Neli

Ny blogg

Nei. Jeg slutter ikke å bruke denne bloggen. I ny og ne har jeg blogget om naturkosmetikk og miljøvennlige alternativer. Disse innleggene har forsvunnet litt blant alle de personlige innleggene mine. Tanken bak den nye bloggen er å samle alle miljørelaterte innlegg på ett sted. I tillegg vil jeg ikke begrense dette til et norsk publikum, derfor er den nye bloggen på engelsk. 

Det her er uansett en personlig "zombieblogg" med lite trafikk. Når man søker på saker som f.eks Zero Waste, har blogger lett for å komme opp. Jeg ønsker egentlig ikke økt trafikk hit. Det betyr likevel ikke at jeg totalt slutter å skrive om miljø, bærekraft og naturkosmetikk her. De kategoriene skal få lov til å bli. Det er bare slik at de siste innleggene mine her har vært direkte oversatte versjoner fra den engelske bloggen. Skulle jeg føle for å oversette et innlegg vil jeg gjøre det.

Fremover vil de miljørelaterte innleggene på denne bloggen hovedsakelig dreie seg om norske alternativer. Alt annet vil alt befinne seg i en større grad på den engelske bloggen.

http://howtolosewaste.blogspot.com

RMS beauty

Jeg tenkte å gjøre en slags anmeldelse av to RMS beauty produkter. Er du opptatt av naturlig kosmetikk eller kanskje du har slengt deg på zero waste trenden? Uansett så vil jeg dekke alle disse sidene ved dette produktet.

RMS beauty "un"cover-up
Farge: 000

Emballasje
Produktet kommer i en liten papirboks. Jeg har bilder av det på bunnen av innlegget. Inni denne lille boksen er det en liten glasskrukke med et tinlokk. Produktet er nærmest plastfritt, unntaket er det lille klistremerket med fargekoden på undersiden av krukken. Dette har jeg også et bilde av nederst.

Farge
Dette er en concealer som jeg er veldig fornøyd med. Jeg valgte den lyseste fargen (000), men var skeptisk. De fleste med blek hud (som meg selv) kjenner nok til hvor vanskelig det kan være å finne produkter med riktig farge. Jeg vet ikke hvorfor sminkeprodusenter tror at bleke folk kun kommer med varme undertoner. Selv har jeg kalde undertoner. Det som denne concealeren så bra er at det er helt fargenøytralt. Det er hverken gult eller rosa og vil derfor sannsynligvis passe de fleste med blek hud, uansett hvilken undertone man skulle ha. (Concealeren ser gul ut på bildet, men er ikke det).

Da jeg først fikk den ble jeg litt bekymret. Fargen virket alt for lys, men det viste seg å stemme likevel. Du vil se på swatch bildet at den så vidt er synlig på huden min.

Dekkevne
Concealeren er ganske pigmentert og har derfor tung dekkevne. Den kan garantert dekke det aller meste, noe mange naturlige kosmetikkprodukter ikke gjør. Den er litt oljete så jeg foretrekker å bruke pudder over for minst mulig gjenskinn. Dette er bare min preferanse. Jeg har også brukt den uten pudder uten at det var noe problem.

Duft
Den har en veldig mild duft som bare er merkbar når du lukter på glasskrukken. Det er ikke noe du hadde merket når produktet er på ansiktet ditt. Jeg kan ikke gi et nøyaktig svar på hva den lukter som, men det er vaniljeaktig.

Ingredienser
*Cocos Nucifera (Kokosnøttolje), *Ricinus Communis (Lakserolje), *Cera Alba (Bivoks), *Theobroma Cacao (Kakaofrø) smør, *Simmondsia Chinensis (Jojobafrø) olje, Tocopherol (ikke GMO), *Rosmarinus officinalis (Rosmarin) Ekstrakt, og kan inneholde: [+/-] Titandioksid CI 77891, Jernoksider CI 77492, CI 77491, CI 77499.

*SERTIFISERT ØKOLOGISK

Selges hos Heaven Scent og Skinlove. (Begge er norske forhandlere)

RMS Beauty Lip2cheek
Farge: illusive

Emballasje
Identisk emballasje som "un"cover-up concealer.

Farge
Jeg er veldig fornøyd med fargen. Produktet er også ganske pigmentert. Det er klart at vi alle liker ulike farger, men personlig foretrekker jeg litt mørkere farger på leppestift. Det er fordi det er lettere å få fargen til å se mindre intens ut. Enten bruker man produktet slik det er eller så påfører man mindre for å få en svakere effekt. Illusive ser ganske mørk ut på bildene, men er i virkeligheten litt lysere.

Produktet heter lip2cheek fordi det også kan brukes på kinnene som rouge. Jeg vet ikke helt om jeg har noen planer om å bruke produktet på kinnene mine. Jeg valgte lip2cheek og ikke den vanlige leppekolleksjonen til RMS beauty fordi den inneholdt glitter. Jeg er ikke spesielt glad i sminke som glitrer eller glinser. Vær oppmerksom på at noen av lip2cheek variantene i andre farger også har glitter i seg.

Duft
Har en mild duft av kokosnøtt.

Ingredienser
*Cocos Nucifera (Kokosnøttolje), *Ricinus Communis (Lakserolje), *Cera Alba (Bivoks), *Theobroma Cacao (Kakaofrø) smør, *Simmondsia Chinensis (Jojobafrø) olje, Tocopherol (ikke GMO), *Rosmarinus officinalis (Rosmarin) Ekstrakt, og kan inneholde: [+/-] Titandioksid CI 77891, Jernoksider CI 77492, CI 77491, CI 77499.

*SERTIFISERT ØKOLOGISK

Selges hos Heaven Scent og Skinlove. (Begge er norske forhandlere)


Venstre: uten bilts, naturlig belysning. Høyre: med blits.

Miljøvennlig tanntråd

Med mindre ikke du allerede er en Zero Waster, vil jeg påstå at din tanntråd kommer i en plastbeholder. Engangsplast eller plast til kortvarig bruk er en stor miljøsynder. Hvor mange av dere resirkulerer faktisk denne emballasjen? Jeg har selv vært der og slengt den lille tomme boksen i restavfallet, uten å tenke så mye over det. Men Elinor, jeg kan ikke slutte å bruke tanntråd! Jeg vet. Det hadde vært ekkelt! Heldigvis finnes tiltak som kan gjøre munnhygiene litt mer miljøvennlig.

Flere selskaper lager nå tanntråd i miljøvennligere beholdere som f.eks glassbeholdere med metalliske lokk. Produktene kommer også med refill til beholderne slik at de kan gjenbrukes. Det finnes en del alternativer man kan velge mellom, men jeg anbefaler alltid å kjøpe fra nærmest mulige selger. Be:Eco er en norsk butikk som fokuserer på bærekraftige, gjenbrukbare og plastfrie produkter. Be:Eco selger to typer tanntråd. Tyskproduserte Vömel kommer i en liten glassbeholder med metallisk lokk. Tråden er laget av silke og kan derfor komposteres. I tillegg selges det også refills. Den andre varianten er Gentle Floss som kommer i en liten pappeske som kan resirkuleres, men tråden er av nylon og regnes derfor som restavfall.

Selv har jeg glassbeholder varianten, men min er fra et italiensk selskap som heter Tea Natura. Det er ingen spesiell grunn til at jeg valgte denne. Det ble bare slik fordi jeg handlet andre ting på Ecco Verde (Den europeiske versjonen av iHerb) og de solgte tilfeldigvis slik tanntråd da jeg gjorde skiftet. Det var derfor mer praktisk å få alt i en pakke, i stedet for å bestille fra flere steder. Ulempen med Tea Natura er at det ikke finnes refill, men det er ikke et stort problem. Refillen til Vömel passer her og det er den jeg kommer til å bruke fremover.

Så hvorfor en slik tanntråd? Vel, for det første så er tanntråden laget av et naturlig og komposterbart materiale. (Dette gjelder ikke nylon). Disse tanntrådene inneholder ikke tvilsomme stoffer slik de kommersielle gjør. De naturlige tanntrådene er vokset med bivoks og noen vil kanskje også ha naturlige oljer fra mynte eller liknende. Tråden er også nedbrytbar.

Alle lenker i dette innlegget er understreket.

Maling

Jeg bor i et ganske gammelt hus med et kjøkken som opprinnelig er fra 70-tallet. Det ble malt en gang da vi flyttet inn for ca. 12, men så ikke særlig bra ut selv da. Jeg bestemte meg ganske spontant for å male det og det har tatt opp hele uken. Det er ikke særlig mange åpne vegger på grunn av kjøkkenskap, dører og slikt så det tar tid. Særlig med listene, men er mer eller mindre i mål nå.

Jeg angrer litt på å ikke ha tatt før bilder. Når vi snakker om bilder så er bildene under helt irrelevante. Jeg liker bare ikke å ha tomme innlegg, haha! Bildet er to eller tre uker gammelt da Eirik og jeg var ute å spilte basket.

Steampunk Owl

Min nyeste tegning. Jeg lagde den i dag.

 

Du må...

Jeg har avbrutt studiet mitt fordi jeg synes det var en tabbe å starte. Alt er pakket og jeg reiser hjem i dag. De siste to årene har jeg hele tiden sagt at jeg er lei og vil ha et friår, men har følt meg presset til å forsette. I et tidligere innlegg skrev jeg om hvor usikker jeg var på hva jeg skulle velge. Jeg endte opp med å bare velge noe fordi jeg ikke ville utsette utdanningen min. Jeg snakket også om min egen lykke i dette innlegget. Det er på tide å slutte med det sjelsalget jeg har holdt på med de siste årene og bli ærlig med meg selv. For det føles ut som jeg bare har gjort ting mot min egen vilje. Alt jeg sitter igjen med er en følelse av å være sliten, lei og deprimert.

Jeg var i tvil da jeg takket ja til studieplassen. Jeg tvilte da jeg satte meg i bilen for å flytte, og jeg tvilte da jeg begynte på matematikkurset. Hvorfor skal jeg ta noe, bare for å ta noe? Da det var registrering satt jeg i en halvtime før start og snakket med Eirik om bli hjemme slik at jeg kunne miste plassen min. Han overtalte meg til å gå likevel fordi jeg "måtte prøve". Jeg angret allerede den samme dagen. Ikke bare valgte jeg å gjøre noe jeg ikke ville, men jeg valgte også noe jeg egentlig ikke var interessert i.

Hver gang jeg snakket om å ta friår stilte folk seg sterkt imot det. Til og med lærerne mine var imot det. Den ene spurte meg hva jeg skulle dette året. Jeg sa jeg tenkte å ta et friår. Svaret jeg fikk var "Hæ!? Du studere! Du som er så flink!", etterfulgt av tale om hvor jævlig fantastisk det er å studere. Av en eller annen grunn lot jeg meg styre av andre.

Til helvete med alt sammen. Jeg har fått nok "må". Nå skal jeg ha "vil", og jeg vil ikke studere nå. Når jeg ser tilbake på innleggene mine har jeg ikke en eneste gang skrevet entusiastisk om å starte på høyskole, eller brukt uttrykket "gleder meg". Jeg tror det snakker for seg selv.

Nå begynner det

Det er studiestart imorgen. Vel, egentlig er det bare registrering. Den egentlige starten er på onsdag. Man skulle tro at jeg gleder meg, men akkurat nå føler jeg meg ganske nøytral. Jeg har tross alt tatt matematikkurset som ble tilbudt. Der fikk jeg muligheten til å bli kjent med skolen og møte noen av de fremtidige medstudentene, litt i forveien.

Jeg har tatt opp fotografi igjen. Da Eirik kjøpte et nytt objektiv og vi knipset litt med kameraet mitt ble jeg litt motivert. Speilrefleksen min har virkelig samlet støv de siste årene, og mobilbilder har vært sterkt overrepresentert. Jeg har egentlig ikke hatt tid til fotografi. Datamaskinen min som har Photoshop er nærmest ikke-fungerende, og den jeg bruker nå har bare Gimp. Jeg er helt avhengig av å bruke kurver for å justere lys- og fargebalanser. Gimp har denne funksjonen, men det er bare et eller annet som ikke er likt. Resultatet blir ikke det samme. Gimp var også nytt for meg. Selv om det ligner på Ps er det likevel noen forskjeller og jeg følte ikke for å lære et nytt program. Jeg har blitt litt bedre kjent med Gimp nå, og skal faktisk prøve å bruke speilrefleksen litt oftere.

Makroobjektiv

Eirik byttet sitt vidvinkelobjektiv med et makroobjektiv. Vi har begge Canon speilreflekser så objektivet passer også på mitt kamera. Vi brukte mitt kamera til å teste  fordi Eirik sitt er i Asker for øyeblikket.

Jeg har flyttet

Jeg har flyttet til Kongsberg og i dag var min første dag på matematikkurset. Det var mange studenter som kom, vi var litt over 60 stykker.

Foreløpig så ser matten helt gjennomførbar ut. Jeg synes vi bare repeterte gammel lærdom, og nesten ingenting ut i fra de kapitlene kurset tar for seg er helt nytt stoff. Det blir likevel nytt og mer avansert stoff senere i år, og da kan det være greit å være trygg på det mest grunnleggende. Jeg glemmer lett regler i matematikk, og kan fint ha bruk for denne oppfriskningen.

Sånn sett har jeg nærmest ikke pratet med noen. Jeg sov dårlig og var kjempe stresset. I tillegg ble jeg ikke roligere av at det var vanskelig å finne de rette rommene på grunn av utydelig markering. Deretter var jeg overbevist om at matematikken kom til å være vanskelig så jeg fulgte nøye med, og jobbet intenst med oppgavene. Med andre ord var jeg i en tilstand som gjorde konversasjon litt vanskelig. Dette var heldigvis bare den første dagen. Nå som jeg vet hvor jeg skal være, og har fått et inntrykk av timene kan jeg fokusere på å bli kjent med andre.

Den offisielle starten på studiene er tirsdag neste uke.


Bildet er fra august 2013.

Mattekurs

Jeg slipper ikke realfagsmatte. Optometri var tidligere et ingeniørstudie og på grunn av det består det første året av realfagsmatematikk. Vi bruker til og med boken som brukes på forkurs for ingeniører. Alle optometristudentene får tilbud om matematikkurs uken før studiestart, for å repetere noe av stoffet. Pensumet starter nemlig ikke på første kapittel. Kurset er selvfølgelig ikke obligatorisk, men det anbefales.

Jeg lurer på om jeg skal melde meg på. Datoen på kurset passer litt dårlig. Eirik kommer til Kongsberg dagen før kurset. Jeg blir nødt til å reise i all hast med flyttelass, dersom jeg melder meg på. Uansett så har jeg frem til 3. august på å bestemme meg. Jeg har allerede kjøpt matematikkboken og ser på stoffet. På den måten er jeg ikke helt uforberedt hvis det ikke blir noe kurs.

Squash sticks med parmesan

Squash eller zucchini som det også heter ser ut til å være all the rage for tiden. Det er riktignok forståelig fordi frukten kan brukes til så mangt. Den kan strimles og brukes som pasta. Grilles, brukes i salat eller tilsettes i brød og kaker for å få en saftigere konsistens. Squash kan brukes til nesten alt, og det beste er at en stor squash inneholder kun 54 kalorier!

Her er min metode for å lage zucchini sticks som er en fin liten snack.

Du trenger
Squash
Parmesan
Provence krydder
Hvitløkssalt eller -pulver (Husk at parmesan allerede er ganske salt, dersom du går for hvitløkssalt).
Planteolje f.eks olivenolje (kan sløyfes).

Vask squashen. Kutt den opp i strimler og legg dem i en ildfast form. Jeg anbefaler sølvfolie under fordi osten kan være vanskelig å vaske av formen etter steking. Pensle strimlene med litt olje. 

Riv en god mengde med parmesanost i en skål og tilsett krydderne, ca. 1 spiseskje av hver. Strø ost og krydderblandingen over strimlene.

Stekes på 225 grader i ca. 30 - 40 minutter. Osten skal bli lettere brun og litt crispy.

Puss med bambus

Jeg bestilte en stor pakke med bambustannbørster som varte i tre år. Det var litt paradoksalt ettersom pakken var fra Australia, så de miljøvennlige tannbørstene mine måtte reise halve jorden rundt. Da jeg skulle bestille en ny pakke og kikket etter mer lokale alternativer, oppdaget jeg at mye har skjedd på tre år. Zero Waste og bærekraft har også kommet til Norge i stor grad.

Tannbørstene mine slapp å reise jorden rundt denne gangen fordi det har kommet et norsk selskap som selger tilsvarende tannbørster. Puss med bambus tilbyr et abonnement som sender deg en pakke i året. Pakken inneholder fire tannbørster, to med blå farge og to med hvit. Ved normal brukt varer pakken i ett år (ved bytte hver tredje måned). Abonnementet kan høres skummelt ut, men det kan avbrytes når som helst gjennom egen bruker på nettsiden.

Hvorfor tannbørste av tre?
Plast er et miljøproblem, men i dette innlegget jeg går ikke inn i detalj på det. Brukte tannbørster er ikke plastavfall. De er faktisk restavfall. Det vil si at hver tredje måned produserer vi søppel som ikke kan resirkuleres eller brytes ned. Dette gjelder mange andre produkter til kortvarig bruk som også aldri burde vært laget i plast. I løpet av livet kommer vi til å produsere veldig mye plastavfall som ikke kan gjenvinnes, med mindre vi gjør et tiltak. Det minste vi kan gjøre er å erstatte disse forbruksvarene med en utgave som ikke er like skadelig for miljøet. Bambusbørstene kan graves ned, brennes eller komposteres. Men først må nylonbustene fjernes, den eneste delen som ikke er nedbrytbar og regnes som restavfall. Hadde alle brukt en slik tannbørste ville det hatt kjempe stor betydning for miljøet. Jeg startet altså med bambusbørster for tre år siden. Når jeg fyller 80 år vil jeg ha erstattet ca. 240 plastbørster med et bærekraftig alternativ.

Til alle som er skeptiske til tannbørstens pusseevne vil jeg bare si: Jeg har brukt slike tannbørster i tre år nå og har fremdeles tennene mine på plass, uten å ha hatt et eneste hull. Ikke la deg lure av "ny teknologi" som "effektiviserer" de kommersielle plastbørstene. Det er salgstriks. En gammeldags tannbørste fungerer like bra.

Les selv på pussmedbambus.no.

Ikke kast dine gamle briller!

Har du gamle briller som du ikke bruker? Ikke kast dem!

I løpet av årene har jeg hatt en del briller og på samme måte som klær endrer seg, endrer også brilletrendene seg. Nylig fant jeg en kjær og gammel brille som jeg brukte i mange år, men visste godt at jeg aldri kom til å bruke igjen. Jeg er ganske nøye med kildesortering og ville finne ut om disse kunne kastes i plastavfall.

I stedet oppdaget jeg at briller kan doneres til de fleste optikerkjeder. Specsavers tar imot briller og sender dem til Tanazania. Du kan lese mer om dette her. Godt syn er ikke en selvfølge for alle i verden, og det minste man kan gjøre er å gi bort briller som samler støv i skuffen hjemme. I går leverte jeg mine på Specsavers og de var veldig takknemlige for det.

Slik blir det

I går kveld dumpet det et svar inn på søknaden min på samordna opptak. Jeg fikk tilbud på førstevalget. Det var egentlig ingen overraskelse. Jeg takket ja, men har nå også plass på forkurs som jeg kommer til å si fra meg. 

Jeg tenker dette studiet passer likevel. Jeg har undersøkt flere av fagene og det første året kommer ser ikke så vanskelig ut. Med min nåværende utdanning har jeg litt fordeler. Vi starter f.eks med generell anatomi, fysiologi og biokjemi som er fag jeg har noe kunnskap i fra før, i tilleg til at jeg tar det til meg lett. Jeg er kjent i Kongsberg. Endele blir de slutt på de lange reisene fram og tilbake for å treffe Eirik. I tillegg gir studiet meg en mulighet til å få et lokalt nettverk. Den eneste jeg kan forholde meg til der i dag er Eirik.

På gjensyn

Det ble ingen hyttetur på meg forrige uke, men jeg så Eirik likevel. Han stoppet hos meg på vei hjem slik at jeg fikk se ham enda en gang før reisen. Han reiste til Canada i dag og kommer tilbake i august. Det blir rart å ikke høre noe særlig fra ham på så lenge. Vi har vært fra hverandre i tre uker før, men aldri uten daglig kontakt.

Imorgen møter jeg søsteren min. Daniel er i byen igjen også. Jeg tror vi skal treffes på torsdag.

Et kjapt besøk

Det var meningen at Eirik og jeg skulle reise til Kragerø på torsdag, men han ble syk uken før. Han kom til meg på fredag, men var fremdeles syk. Det ble slik at han overnattet, men fordi jeg helst ikke vil bli syk ble jeg hjemme. Jeg ryddet kottet i helgen og klarte å pådra meg kink i nakken av det. Fordi jeg ikke skulle til Kragerø i helgen avtalte jeg møte med Daniel, min bestevenn som nå er i byen igjen. På grunn av nakken min inviterte jeg ham hjem til meg i dag. Vi mimret litt om fortiden i duoen vår. Vi sang og jammet litt til min gitarspilling til og med.

Hvis nakken min blir bedre i morgen og Eirik føler seg mindre syk reiser jeg til Kragerø og blir der til Onsdag.

Den gangen vi lagde en musikkvideo

Dette blir en slags throwback. Både bestevennen min og jeg hadde musikk som hobby. En gang i 2011 spurte han om jeg ville synge med i en av sangene hans. Dette førte til at vi senere opprettet en duo tidlig i 2012. Vi hadde ingen klare ideer om hva vår duo skulle gå ut på med tanke på sjanger, stil, tematikk og innhold. Blant annet endte vi opp med å skifte navn tre ganger i løpet av ett år. Etter hvert ble det tydelig at vi hadde ganske forskjellige ideer og dette førte til en bulk på vennskapet så musikken la vi litt til side. Hvis man skulle dele musikk inn i komedie eller tragedie slik man gjør med teaterstykker så passet vi egentlig inn under tragedie. Vår tematikk var dyster. Dette ble vi etter hvert mer oppmerksomme på og det gjorde at vi klarte å hente oss litt inn igjen i 2013, men på grunn av utdanning og flytting stoppet det opp der.
 
Vi valgte å spille inn en musikk video til den eneste glade up-beat sangen vi lagde. Musikken vi lagde var riktig nok søppel og det er nesten for pinlig å legge det ut med vokaler. Jeg synes likevel musikkvideoen er et godt minne. Vi hadde det gøy da vi spilte den inn og til å være spontan og improvisert er den ikke verst. En dag fant vi liksom bare ut at vi ville lage musikkvideo. Vi måtte desperat lete etter klær som liknet slik at vi kunne fremstille oss som en duo, og så gikk vi bare ut i skogen.
 
Det her er kun en instrumental versjon som er litt annerledes i introen, men det får bare være. Jeg fant ikke den originale instrumentalen. Dessverre har denne versjonen mye dårligere oppløsning fordi det ville tatt meg flere timer å laste opp i full kvalitet. Dette er fra Juni 2012.

Dilemma eller ubesluttsomhet

Dette blir et langt resonnement om min ubesluttsomhet når det kommer til valg av utdanning. Jeg forventer for all del ikke at noen faktisk kommer til å lese det, men det er noe som heter blog about it. Jeg sitter altså her sitter å syter over trivielle ting som ikke er  trivielle for meg selv. Det blir sikkert moro å komme tilbake til dette innlegget for å se på dilemmaet jeg følte at jeg stod over, etter at valget er tatt. Fristen for omprioritering av ønsker på samordna opptak er nemlig over.

Gjennom lokalt opptak har jeg allerede fått en plass på ettårig realfagskurs. På samordna opptak står optometri på førsteplass. Hoved dilemmaet er tid og vanskelighetsgrad. Spørsmålet er om jeg skal bruke enda et år på forberedelse til studier, etterfulgt av et integrert masterprogram som til sammen tar seks år. Eller skal jeg begynne rett på en bachelorgrad som faktisk kan brukes om tre år, og eventuelt kan utvides til en master. Med masteren vil det kun ta fem år. Det er selvfølgelig mer enn bare lengden på studiene som gjør valget vanskelig. Blant annet alle kravene som jeg stiller meg selv.

Ideelt vil jeg ha en utdanning som gir meg gode arbeidsmuligheter og lønn. Det bør være en jobb innenfor mine interesser. Jeg legger faktisk litt vekt på prestisje. F.eks en jobb av betydning for samfunnet. Realfagskurs etterfulgt av en master i biokjemi eller miljøfysikk høres vel bra ut? Det gir god lønn og passer med mine interesser. Det er høye karakterkrav for å komme inn. Fantastisk, men egentlig ikke. Jeg vil veldig gjerne være ferdig utdannet og få et par år med arbeidserfaring før jeg fyller 30. Tar jeg denne veien her blir jeg ikke ferdig før jeg er 29, men til gjengjeld får jeg jo alle de nevnte godene.

Den egentlige hindringene kommer her. Jeg kan innrømme at min psykiske helse i dag ikke er på sitt beste av ulike grunner. Jeg har i 11 år hatt en sensorinevral tilstand som er kronisk og påvirker livet mitt i stor grad. Tilstanden kan bli verre, men aldri bedre. Det finnes ingen behandling. Hver gang tilstanden blir verre er det vanskelig å takle at livet videre alltid vil være slik. Det tar lang tid å komme over det psykisk. Det var en forverring som var årsaken til at jeg droppet ut etter andre året på videregående og ble så forsinket med utdanningen min. Jeg er noe deprimert og engstelig for tiden, og ikke så veldig motivert for å lære. På en linje som har mye avansert matematikk, et av mine svakere fag, er motivasjon nødvendig for å bestå. Sannsynligheten for feiling eller tap av interesse og motivasjon på et eller annet tidspunkt i løpet av seks år er stor. Utdanningens oppbygging og fag har jeg god oversikt over, men innblikk i arbeidshverdagen har jeg ikke. Min største skrekk er at etter seks år med utdanning og slit ender opp med noe jeg ikke liker likevel. Jeg har allerede erfart at teori og praksis ikke er det samme. Noen ting er spennende i teorien, men kjedelige i praksis og vice versa. Jeg velger heller et kjedelig studie som gir en spennende jobb, enn et spennende studie som gir en utrivelig jobb.

På grunn av dette er optometri aktuelt. Dersom jeg velger optometri holder jeg meg innenfor komfortsonen. Denne utdanningen er ganske teoretisk, men også praktisk. Jeg plukker teori opp raskt, særlig temaer innenfor helse og medisin så det passer. Med praksisperiodene får jeg kjenne på arbeidet direkte. Det er en del matematikk og fysikk på denne linjen det første halvåret. Det tilbys faktisk et intensivkurs et par uker før start til de som synes at de trenger det. Jeg undersøkte pensumet og føler at jeg behersker denne typen matematikk godt. Mye av det bygger på matematikken fra påbygg. Noen har beskrevet studiet som krevende, men det sa de også om påbygg. Noen dro den til og med så langt at de påstod påbygg var vanskeligere enn første året på høyskole. Påbygg var en smal sak for meg. Jeg var mest forbannet over at jeg i det hele tatt måtte bruke tid på det og fikk gode karakterer med lav innsats. Jeg tror at med litt innsats vil optometri gå helt fint. Når det kommer til optikerens hverdag vet jeg godt hva den innebærer. Selv om man jobber tett på mennesker som optiker, noe jeg tidligere har sagt jeg ikke liker, tror jeg likevel at det er mer avstand sammenlignet med helsesekretær. Jeg er temmelig sikker på at det er færre pottesure kunder. Jeg slipper også sykehushierarkiet, hvor man som sekretær er på bunn av listen. Optiker virker som en jobb jeg kan trives med i lengden, ulempen er bare at det er svært få jobber. Vi ble hele tiden fortalt at det er vanskelig å få jobb som helsesekretær fordi det er få av dem. I gjennomsnittet er det 20 stillinger utlyst på NAV, for optikere er det kun tre.

Likevel, den tid, den sorg. Jeg har en plan B. Natur og miljø har også stått høyt på listen, til og med på førsteplass. Jeg nedprioriterte fordi linjen er ikke den mest populære og sannsynligvis vil ha plasser på restetorget. Jeg tenker at jeg kan ta natur og miljø ved en senere anledning, hvis det ikke blir realfagskurs. Natur og miljø gir didaktikk i naturfag, med praktisk pedagogisk utdanning kan jeg jobbe som lærer på ungdomsskole og videregående. Det er et godt alternativ hvis det blir vanskelig å få jobb som optiker. Slenger jeg på et årsstudium i norsk eller engelsk kan jeg undervise i flere fag etter hvert.

Hovedproblemet mitt er kanskje selvkritikken. Jeg føler ofte at det jeg gjør ikke er bra nok. Det har både fordeler og ulemper. Satser jeg høyt kommer jeg langt, men sliter meg selv ut på veien. Satser jeg lavt gjør jeg det bra, men er misfornøyd med meg selv. I det siste har jeg begynt å anerkjenne at trivsel er mer viktig. Trives jeg ikke på et område går det hardt utover de andre. Uansett vil jeg nok klare å bestemme meg når jeg får svar på samordna opptak.

I dag reiser jeg hjem

Jeg reiser hjem i dag etter å ha vært i Kongsberg litt over en uke. Eirik har dessverre blitt forkjølet igjen og jeg har helst lyst til å slippe å følge etter. Vi tenkte å reise til Kragerø til helgen, men vi får se hvordan det går. Jeg bor uansett langs veien til Kragerø så dersom Eirik blir bedre forløpende er det en smal sak for ham å plukke meg opp på vei ned. Hadde jeg blitt her i Kongsberg ut uken måtte vi uansett stoppet innom huset fordi jeg ikke har med vind- og vanntett tøy. Forhåpentligvis blir han frisk slik at vi får denne helgen. Om ikke alt for lenge reiser han til Canada og blir der i tre uker. Jeg vil veldig gjerne være litt mer med ham før avreisen.

Verden full av katter

Kattevenner er overalt. I hvert fall i Kongsberg. Eirik og jeg møter alltid på katter ute og han har begynt å ta bilder møtene våre med dem. En dag skal jeg legge ut en bildeserie med alle pusevennene vi har møtt. Jeg husker spesielt en katt vi møtte i Kragerø som hoppet opp på ryggen min. Dette er bilder fra denne uken.

#GalKattedame







  • Jeg blogger mest for min egen del. Dette er en offentlig dagbok fremfor blogg, men en gang iblant legger jeg ut diverse innlegg som noen kanskje har nytte av. For eksempel miljø og bærekraft, økologisk kosmetikk eller webdesign. Dette finner du også i kategoriene mine.

  • hits