Richmond & Finch




Smykker og mobil-wallet fra Glitter, saks og notatbok fra Søstrene Grene, Richmond & Finch mobildeksel fra Nelly.com, Happy Plugs fra Happyplugs.com.

For en uke siden bestilte beskyttende glass til mobilskjermen min og et Richmond & Finch deksel. Det ironiske ved det hele er at jeg knuste skjermen på mobilen min da jeg skulle ta pakken med dette ut av postkassen. Hendene mine litt for fulle med skolebag, bæreposer og mobilen. Jeg hadde riktig nok flip-case deksel på mobilen min da den gikk i bakken, men det var så slitt at det var skjevt og ikke lenger dekket skjermen fullstendig. Skjermen hadde ingen sjanse mot steintrappen ved postkassen.

Heldigvis var ikke knust i mer en to timer. Hindringer i hverdagen plager vettet av meg og får dem som regel unnagjort så raskt dersom det lar seg gjøre. Takket være en utrolig flink gjeng i Skien var skjermen så god som ny på 1-2-3. Nå har et beskyttende glass på skjermen, deksel og en mobil-wallet så forhåpentligvis skjer ikke dette igjen.

Jeg liker denne marmor trenden alt for godt. På 90-tallet hadde foreldrene mine en del marmorgjenstander igjen fra 80-tallet fordi det og var populært på den tiden. Kanskje blir jeg litt nostalgisk av det.



Sweety



Møt Sweety, en gammel og kjær venn. Jeg fikk henne sommeren 2005. Det var det året jeg fylte elleve, og nå er det Sweety som er elleve.

Det hele begynte med en nabojente som hadde funnet en tilsynelatende hjemløs katt som hun adopterte. Denne katten viste seg å være drektig og fødte tre små kattunger rundt 17. - 19. april 2005. Hun fødte to jenter og en gutt. Etter to måneder, altså i juni 2005, fikk jeg den ene kattungen og ga henne navnet Sweety.

Navnets opprinnelse er egentlig ganske teit. I 2005 var det haugevis av reklamer for mobil ringetoner på TV. En av disse var en syngende og dansende kylling som het "Sweety Tweety" eller noe lignende. Reklamen var kort og dårlig, men som elleveåring syntes jeg fuglen var søt og jeg digget den. Dermed endte pus opp med navnet Sweety. Man sier at kjært barn har mange navn og hun har hatt langt fjernere kallenavn over tid som Pølsa, Ting-Ting, Bolla, Boozie, Baby, Pusevenn, osv.

Mennesker har kommet og gått, men Sweety har vært der konstant. Det er overraskende hvor mye et kjæledyr kan bety. Hver gang hun er borte lenge får jeg hjertet i halsen. Fordi jeg fikk henne som elleveåring fikk hun mye oppmerksomhet, noe jeg tror er grunnen til at hun er så sosial at det av og til kan være irriterende. Likevel, er det hyggelig med selskap og jeg håper selvfølgelig at jeg kan ha henne i noen flere år.

Processed with VSCO with 4 preset


2007 og 2016.



Hvorfor bruker du briller?



"Hvorfor bruker du briller?"

Vi støter på mange spørsmål i livet, men for meg er dette en gjenganger. Av og til blir jeg spydig fordi det blir på en måte som å spørre noen som er lam om hvorfor vedkommende bruker rullestol. Selvfølgelig er det fordi jeg ser dårlig og har behov for det. Lettere blir det ikke, men jeg skjønner hvor de som spør egentlig vil. Spørsmålet har en annen undertone som lyder slik «Hvorfor bruker du ikke linser?» eller «Hvorfor fikser du ikke synet ditt?». Jeg tar det opp her fordi svaret er ikke kort, derfor vil jeg ha et innlegg å vise til.

Det er nemlig slik at jeg faktisk har linser, du leste riktig! Jeg bruker dem bare så sjeldent at det ikke blir feil å si aldri. Jeg var en aktiv linsebruker fra 2009 - 2012. På den tiden brukte jeg linser daglig, og briller kun i hjemmet. Jeg var ganske usikker som tenåring. Fram til 2010 hadde jeg tannregulering, på den tiden ville briller vært den manglende biten som fullkommen "taper". Fra 2010 har jeg tatt en rundans med alternative stiler som andre kaller emo, scene, goth, punk og grunge. Jeg syntes ikke at briller hørte til her, men unntaket var selvfølgelig de få gangene jeg skulle se hiptastisk ut.


En sjelden hiptastisk dag, og en alminnelig dag i 2012. 

Da jeg var ferdig med min fjortiskrise, og fant ut at jeg skulle ta både skole og fremtid på alvor tok jeg ut alle piercinger og farget bort snåle hårfarger. Her ble briller min nye venn fordi linser egentlig er et enormt slit!


Bilder fra min fjortiskrise: rødt hår 2012, rosa hår 2010. Bilder fra starten på mitt "alvorlige" liv: første bilde fra 2013, andre bilde fra 2014.

Jeg vet ikke hvordan alle andres øyne fungerer, men jeg vet at mine ikke er i sin beste tilstand om morgen. Øynene mine har skikkelig hangover, lyset svir og sannsynligvis produserer øyelokkene mine sand om nettene. Det føles i hvert fall ut som om det er det jeg har i øyet når jeg våkner om morgen. Da kan du prøve å forestille deg hvordan det er å dytte en halvmyk plastbit inn i øyet.

For å gjøre dette så kort som mulig har jeg laget en liste.

  • Linser er ofte lite samarbeidsvillige som fører til at man bruker en uforutsigbar mengde med tid om morgen.
  • Du får linsen på, men så viser deg seg at du har fått rusk i den. Linsen må ut, renses og du må starte på nytt.
  • Du får rusk i øyet ved en senere anledning. Dette er veldig ubehagelig og vanskelig å ordne hvis du ikke er hjemme. Hvis du har sminke på deg i tillegg... lykke til!
  • Det tar dobbelt så lang tid å rense linser.
  • Røde og irriterte øyekroker, just sayin'...
  • Briller er ikke billige, men du betaler kun en gang og de varer i mange år. Linser derimot er en kontinuerlig utgift.

"Hvorfor ikke laseroperasjon?"

For det første har jeg ikke lyst til å betale flere tusen for noe som kanskje ikke er permanent. Det er risikoer ved dette. Min venninne opplevde at synet hennes ble bedre etter en laseroperasjon, men ni måneder senere ble det dårligere enn det var før operasjonen. Det var ingen erstatning å hente i det fordi det skjer av og til. I dag bruker hun briller konstant og fraråder alle laseroperasjon.

Det er ikke uvanlig at syn forandrer seg med alderen. Det er kjent at en stor andel mennesker blir langsynte når de når 40 år +. (Det er derfor din bestemor, bestefar eller forelder ikke klarer å se hva du viser på smarttelefonen din). Dette er en normal forandring og for noen nærsynte fører dette til at synet retter seg litt opp igjen.

Det plager meg ikke at jeg bruker briller. Jeg har brukt dem så lenge at ansiktet mitt virker nakent uten. På en måte har brillene mine blitt en del av min identitet.



Butikker må kunne tåle kritikk



For ca. åtte måneder siden skrev en av de store nettavisene en artikkel om kontroversielle stoffer i enkelte produkter. I artikkelens kommentarfelt roste flere lesere en butikk for å selge en bedre versjon av disse produktene. Jeg var tidligere en kunde av butikken som ble rost, men gjorde en gang en grundig undersøkelse av stoffene i mange av butikkens varer og ble overrasket over at mange av produktene likevel hadde ugunstig innhold av stor betydning.

Denne artikkelen fikk relativt lite oppmerksomhet, men det var en sak jeg engasjerte meg i og valgte derfor å kommentere. Blant annet nevnte jeg at denne butikkens produkter ikke var et så godt alternativ som mange skulle ha det til.

I dag, mer enn et halvt år senere mottok jeg en telefon fra butikkens grunnlegger som ville vite hvorfor jeg hadde gjort en slik uttalelse, noe jeg for så vidt hadde begrunnet i kommentaren. Jeg gjentok at jeg hadde undersøkt innholdet, men fikk inntrykk av butikklederen var ganske uenig i det jeg hadde kommet fram til. Lederen begynte å repetere at de selger et bedre alternativ og at det var dårlig gjort av meg å komme med slike kommentarer for butikken deres. Lederen ønsket selvfølgelig at jeg skulle slette kommentaren min.

Jeg ble kjempe oppgitt, men hadde verken tid eller interesse til å krangle over noe så smålig og gammelt. I stedet for å gi motstand godtok jeg å slette kommentaren min. Lederen sendte meg lenken til artikkelen på e-post og jeg slettet kommentaren. Da lederen ringte meg introduserte vedkommende seg med navn, og det viste seg blant annet at lederen var en av de veldig fornøyde kundene i kommentarfeltet.

Hele situasjonen var ganske absurd. Kommentaren min var ikke formulert på en støtende måte, den var kun min ærlige mening og erfaring. Jeg mener at man må kunne tåle kritikk av varer når driver en butikk, å be en kunde med dårlig erfaring om å slette sin ytring er tåpelig. Butikken selger ikke egne produkter engang.

Som du sikkert ser så har jeg valgt å anonymisere butikken og produktet for å slippe flere slike oppringninger.



Nyttårsforsett 2016



 

Bedre matvaner

Mine matvaner er nok ikke blant de verste, men det er alltid rom for forbedring. Jeg vil kutte ned på sukker. Bli flinkere til å spise variert og øke inntaket av rødt kjøtt. Jeg klarte å pådra meg anemi med all denne veganer galskapen og harde treningen.

 

  


 

Forsette innsatsen på skolen.

Mitt siste karaktersnitt var 5,55 (inkl. eksamen). Jeg tror ikke det er så mye som kan forbedres, men det kan opprettholdes.

 


 

 

Være aktiv

Mitt mål er å være minst like aktiv som jeg var i 2015.

 

 

 

 

Møte nye mennesker

Sosial livet mitt har stagnert de siste to årene og det ønsker jeg å gjøre noe med.

 

 

 

 

 

Lese

Sommer 2013 leste jeg meg gjennom 15 bøker. Jeg ønsker å bli flinkere til å lese igjen.

 

 

 

 

Fotografere

Har blitt litt slapp i det siste. I år skal det fotograferes.

  

 

 



Være kreativ

Jeg har så vidt rørt tegnesakene mine. I fjor bidro jeg med 2 tegninger, som er alt for lite.

 

 

 

 

Jobbe med musikk

All min musikalske aktivitet døde ut med Mørch (Indietronica duo med min bestevenn). Jeg har blitt lat og umotivert når det kommer til å spille piano og gitar. Ønsket er å ta det opp igjen, lære noe nytt, kanskje forsette å lage sanger. Dette er mitt minst prioriterte nyttårsforsett.

 

 

 



Gamle dager



Av og til blir jeg ganske nostalgisk. Jeg har kanskje ikke levd et langt liv, men livet mitt har vært så dynamisk at det finnes deler av det som jeg lengter etter, deler som ikke kan gjenskapes. Alt var så annerledes før. Først og fremst var livet mitt mye mer livlig, det virket som om det konstant skjedde et eller annet. Både livet mitt og sjelen min var fargefylt. Jeg kunne se på meg selv som et merkelig, men kreativt menneske.

Jeg hadde mange mennesker rundt meg som også var fulle av kreativitet. Sammen så vi på livet som en lek og hver eneste ting vi kom over som et potensielt redskap for moro. Det fantes ingenting som kunne, eller skulle tas seriøst. Livet var en ferie og man kunne gjøre akkurat det man følte for. På den tiden virket det faktisk ikke så fantastisk, livet var liksom helt OK. Hverdagen føltes alminnelig, den var bare ikke kjedelig og det hadde man ikke så mye imot.

I dag lurer jeg meg selv til å tro at jeg ikke vet hvorfor det ikke lenger er slik, men til en viss grad så gjør jeg det. Det er jo slik at man kan ikke ta seg evig ferie, samtidig varer ingenting evig. Jeg tror hovedgrunnen til at livet mitt ikke er slik lenger skyldes at jeg gjør det jeg må, i stedet for det jeg vil. Jeg har plikter og ansvar nå, som jeg ikke hadde før. Den delen av meg som holder på min kreativitet, glede og drømmer har midlertidig blitt lagt på hyllen og nå pines jeg gjennom konsekvensene av det.

Andre faktorer er at jeg ikke har de samme, og det samme antallet mennesker rundt meg som før. Etter min mening er en vennesirkel nesten som kjemi, man kan sette sammen en gruppe og få et positivt utfall, men bytter du ut en person i gruppen forandrer man hele utfallet. Det blir ikke nødvendigvis en negativ forandring, men poenget mitt er at det blir en forandring. Det blir aldri det samme som det har vært når man introduserer nye mennesker inn i livet sitt, noe som hjelper veldig lite når man lengter etter en konkret del av sin egen fortid. Jeg føler at jeg ikke kan samle menneskene fra min fortid fordi jeg er forandret og de er forandret. Dermed er vi tilbake på forandringer, det ville ikke blitt det samme igjen. Vi var yngre den gangen og vi var alle på et helt annet sted i livet.

Men så er det jo slik at man skal ikke lengte for mye fordi før eller senere blir vil også nåtiden bli til et minne som jeg vil lengte etter. Det er det som er så flott med minner, selv om livets arena forandrer seg så forblir minnene de samme og de er alltid tilgjengelige når de ikke lenger er virkeligheten.

















Hvem er jeg, egentig?



Fakta

Navn: Elinor (Nellie) Linda

Født: 14.11.94

Fra: Porsgrunn

Interesser: Foto, kunst, musikk, bøker, film, historie, vitenskap, språk og reise.


Mini Biografi

Jeg heter Elinor men foretrekker å bruke kallenavnet mitt Nellie, fordi de fleste uttaler Elinor feil. Det er "Eli-nor" ikke "Elli-nor". Jeg går helse og oppvekst på videregående. Dette er mitt andre forsøk nå etter at jeg ikke likte studiespesialisering med formgiving.

I fritiden min leser jeg bøker, fotograferer eller lager kunst og musikk. Bestevennen min og jeg lager elektronisk musikk til vår duo Mørch. Jeg synger, spiller piano og gitar. Jeg er med i en lokal malerklubb.





  • OM MEG


    Jeg er 22 år og kommer fra Porsgrunn. Jeg er utdannet helsesekretær, men tar for øyeblikket påbygging til generell studiekompetanse.

    Jeg blogger mest for min egen del. Dette er en offentlig dagbok fremfor blogg, men en gang iblant legger jeg ut diverse innlegg som noen kanskje har nytte av. For eksempel webdesign eller giftfri kosmetikk. Dette finner du også i kategoriene mine.

  • hits