Victoria

Vi fikk i oppdrag av norsklæreren å lese en av fire bøker som hun hadde valgt for oss. To av dem var av Knut Hamsun, Pan og Victoria. De andre var av Amalie Skram, hvor den ene var Hellemysfolket. Den siste husker jeg ikke navnet på.

For et par år siden kjøpte en del norske klassikere på en brukt butikk, Victoria var en av dem, men jeg fant aldri tid eller interesse til å lese den før nå. Etter lærerens sammendrag av bøkene ville jeg heller ha lest Pan, men siden jeg hadde Victoria lett tilgjengelig ble det den boken i stedet.

Victoria er faktisk en ganske bra bok, men den er ikke for alle. For det første er det en ganske gammel bok og språket i den er veldig preget av Dansk, noe mange i klassen min reagerte på.

Den handler om en ung adelsjente og møllergutt som vokser opp sammen og forelsker seg i tidlig alder, men kan selvfølgelig ikke være sammen på grunn av statusforskjellene. Gutten, Johannes vokser opp til å bli en ganske vellykket forfatter og Victoria forlover seg med en annen.

Jeg vil ikke spoile, men boken har ikke en lykkelig slutt. Jeg tror kanskje det er nettopp derfor jeg liker den. Jeg så for meg at det ville bli en klissete fortelling om to som tilslutt rømmer sammen, slik som de fleste romaner om forbudt kjærlighet gjør, men denne ender absolutt ikke slik.

Jeg ga den 4/5 stjerner på Goodreads.



Engler og demoner

Jeg har nå lest alle bøkene Dan Brown har utgitt. Engler og Demoner var den siste boken på listen. Denne så jeg som film, men det er så lengesiden at jeg kunne lese boken uten å forutse alt. Det som overrasket meg mest var at en ganske sentral karakter i boken var blitt fjernet i filmen. Jeg kan i hvert fall ikke huske karakteren fra filmen. 

Uansett så var boken spennende, men absolutt ingen favoritt.

Processed with VSCO with c3 preset



Drageløperen

Nå har jeg lest alle bøkene til Khaled Hosseini. Jeg unngikk Drageløperen i en lang periode fordi jeg dessverre så filmen på ungdomsskolen. Jeg har et sterkt hat forhold til det å lese bøker som jeg har sett som film. Jeg synes likevel at det var verdt det. Selv om jeg visste hvor historien gikk fikk jeg et annet perspektiv gjennom boken. Hovedkarakterens tanker og følelser som kom mye tydeligere fram i boken, samt en bedre forståelse for Afghansk kultur.

Historien og dynamikken i denne boken er bra, men jeg synes likevel at "Tusen strålende soler" og "Og fjellene ga gjenlyd" er bedre.

Jeg har lagt til min Goodreads profil i lenker her på blogg. Det er bok ikonet øverst til høyre.

Processed with VSCO with 5 preset



Iskaldt bedrag

Det er en stund siden jeg har skrevet om bøker. Jeg glemmer å skrive om dem etter å ha lest. Nylig leste jeg Iskaldt bedrag av Dan Brown. Jeg synes den er kjempe bra. Jeg har lest alle bøker av Dan Brown utenom Engler og demoner. Iskaldt bedrag og Den digitale festning er mine favoritter av samme forfatter, med andre ord liker de bøkene som ikke er en del av Robert Langdon serien.

Den handler i grove trekk om korrupsjon under en amerikansk valgkamp, men den inneholder også mye spennende vitenskap.

Siden mitt siste innlegg om bøker har jeg lest følgende:

  • The envirnoment equation av Alexandra Shimo. Dette er en ren faktabok om hvordan man kan redusere sitt eget co2 utslipp. Jeg husker ikke hva boken heter på norsk. Det inneholdt mange spennende tiltak.
  • Hvor ble du av Bernadette av Maria Semple. Dette er den verste boken jeg noensinne har lest! Historien er utrolig kjedelig. Den skulle tydeligvis være morsom, men jeg dro ikke på smilebåndet en eneste gang. Klarte ikke å sympatisere med hovedkarakteren. Til tross for at jeg avskydde den led jeg meg gjennom hele boken.
  • Utrenskning av Sofi Oksanen. Dette var en tung bok med mye dyster historie om kommunisme i Estland og livet til en prostituert.
  • The illustrated man av Ray Bradbury. Dette er en science fiction novellesamling fra 50-tallet. Noe av det var ganske utdatert, men det var likevel flere gode noveller. Jeg skaffet den fordi den ene novellen var bakgrunnen til TV-serien The Whispers.
  • Digital Demens av Manfred Spetzer. Boken handler om hvordan vi blir "dumme" av å bruke teknologiske hjelpemidler. Det var mange spennende poeng i boken.
  • Mikroterrorister av Tony Hart. Dette er en faktabok om mikroorganismer som læreren min tok med til meg. Jeg vet ikke hvorfor, men hun ville tydeligvis at jeg skulle lese den.
  • Molly Moon og morfemysteriet av Georgia Byng. Dette er en barne/ungdomsbok som tilhører en serie jeg leste som barn/ungdom og derfor ville jeg lese fortsettelsen. Historien var ikke like spennende som den var før.


Typisk norsk

På grunn av skolen, har jeg ikke fått tid til å lese bøker av eget ønske. Jeg har selvfølgelig hatt tiden, men jeg er ikke så flink til å bearbeide mye informasjon på en gang, særlig når valget står mellom frivillig informasjon fra selvvalgte bøker og obligatorisk pensum fra skolen. Det krasjer fordi jeg blir mer opptatt av det jeg vil i stedet for det jeg må. Jeg bestemte meg for å legge vekk lesingen, men dessverre har jeg fått en uvane der jeg hamstret til meg bøker. Men siden jeg leste 15 bøker forrige sommer, regner jeg med at jeg kan klare det samme i år.

I går kom jeg over boken Typisk norsk, av Petter Schjerven (samme karen som fra TV-programmet  Typisk deg). Boken handler for det meste om hvordan det norske språk har blitt påvirket og utviklet, pluss en god del tilfeldige og morsomme fakta. Boken var så artig at jeg leste meg halvveis igjennom i går kveld.



Julebrus

Jeg synes virkelig at butikkene ødelegger julestemningen ved å selge julemat i oktober. Om en uke er butikkene sikkert fulle av julepynt også, så blir man lei av Jula lenge før den har kommet. Hvorfor ikke bare selge høytids gjenstander og mat året rundt? Det er ikke tilfeldig at jeg drar dette opp. I går var jeg hjemme hos Daniel og jeg er ikke helt sikker på hva vi drev med. Slik ender som oftest de fleste gangene jeg er på besøk hos ham. Denne gangen endte det med at vi blandet julebrus og vodka, det var en grusom kombinasjon. Selv om jeg sjeldent tror noen drikker vodka for smakens skyld.

Vi skal sannsynligvis begynne å jobbe ordentlig med musikken vår neste helg. Vi tester en ny arbeidsmetode nå, hvor vi jobber mer adskilt. Han lager melodier, sender dem til meg og jeg jobber med tekster. Grunnen til at vi gjør det slik er fordi det er vanskelig for oss å komme opp med noe sammen, spesielt fordi vi er ganske sta begge to og har veldig forskjellige ideer. Dersom vi har noe fra før blir det lettere å sette sammen ideene våre, istedet for å bare forkaste dem øyeblikkelig.

Forrige uke ble jeg ferdig med å lese Rødhette av Unni Lindell. Til å begynne med så syntes jeg ikke boken virket noe særlig bra, men jeg begynte å like den bedre etter å ha lest halvparten. Det er blir nok ikke noen favoritt, men den var ganske bra. Den kan anbefales. Nå leser jeg Den Digitale Festning som er en av Dan Browns bøker utenfor Robert Langdon seriene. Jeg startet på boken for to dager siden og nå er jeg nesten ferdig med den. Jeg synes den er ganske spennende men det er ikke sikkert den passer for alle. Man må ha en viss interesse og forståelse for data for å like den.

 



Indias datter

De som følger med i bokverden har sikkert sett at Indias Datter nylig har vært blant de mest populære bøkene i bokhandlene. Jeg kommer ikke til å skrive bokanmeldelser. Jeg foretrekker bare å si litt hva jeg mener om bøker jeg har lest, som egentlig er definisjonen av bokanmeldelse. Poenget mitt er... ikke ta mine meninger for seriøst.

Det er altså slik at jeg leste Indias Datter og helt ærlig likte jeg den ikke noe særlig godt, og er ikke sikker på hvorfor. Kanskje det er fordi jeg leste Og Fjellene Gav Gjenlyd av Khaled Hosseini, rett før. Boken har en lignende historie, men Shilpi (Forfatteren av Indias Datter) sitt skrivertalent er ikke i nærheten av Khaled Hosseini sitt. Jeg synes boken var utrolig forutsigbar på alt for mange steder, og det virker veldig som om Shilpi tenker mer film i stedet for bok når hun skriver.

Grunnen til at jeg liker bøker bedre enn film er fordi i bøker kan man kan gå inn i hodet på karakterene, man kan virkelig få innblikk i hva de føler, hvordan de tenker og hvorfor de gjør det akkurat sånn. Det er ikke sånn at jeg ikke fikk vite hva karakterene i Indias Datter tenkte eller følte, men det virket veldig klisjé og kunne vært skrevet på en annen og bedre måte. Så skal jeg beskrive boken med minst mulig ord ville det vært; forutsigbar og klisjé.









  • Jeg blogger mest for min egen del. Dette er en offentlig dagbok fremfor blogg, men en gang iblant legger jeg ut diverse innlegg som noen kanskje har nytte av. For eksempel miljø og bærekraft, økologisk kosmetikk eller webdesign. Dette finner du også i kategoriene mine.

  • hits