Mattekurs

Jeg slipper ikke realfagsmatte. Optometri var tidligere et ingeniørstudie og på grunn av det består det første året av realfagsmatematikk. Vi bruker til og med boken som brukes på forkurs for ingeniører. Alle optometristudentene får tilbud om matematikkurs uken før studiestart, for å repetere noe av stoffet. Pensumet starter nemlig ikke på første kapittel. Kurset er selvfølgelig ikke obligatorisk, men det anbefales.

Jeg lurer på om jeg skal melde meg på. Datoen på kurset passer litt dårlig. Eirik kommer til Kongsberg dagen før kurset. Jeg blir nødt til å reise i all hast med flyttelass, dersom jeg melder meg på. Uansett så har jeg frem til 3. august på å bestemme meg. Jeg har allerede kjøpt matematikkboken og ser på stoffet. På den måten er jeg ikke helt uforberedt hvis det ikke blir noe kurs.



Squash sticks med parmesan

Squash eller zucchini som det også heter ser ut til å være all the rage for tiden. Det er riktignok forståelig fordi frukten kan brukes til så mangt. Den kan strimles og brukes som pasta. Grilles, brukes i salat eller tilsettes i brød og kaker for å få en saftigere konsistens. Squash kan brukes til nesten alt, og det beste er at en stor squash inneholder kun 54 kalorier!

Her er min metode for å lage zucchini sticks som er en fin liten snack.

Du trenger
Squash
Parmesan
Provence krydder
Hvitløkssalt eller -pulver (Husk at parmesan allerede er ganske salt, dersom du går for hvitløkssalt).
Planteolje f.eks olivenolje (kan sløyfes).

Vask squashen. Kutt den opp i strimler og legg dem i en ildfast form. Jeg anbefaler sølvfolie under fordi osten kan være vanskelig å vaske av formen etter steking. Pensle strimlene med litt olje. 

Riv en god mengde med parmesanost i en skål og tilsett krydderne, ca. 1 spiseskje av hver. Strø ost og krydderblandingen over strimlene.

Stekes på 225 grader i ca. 30 - 40 minutter. Osten skal bli lettere brun og litt crispy.



Puss med bambus

Jeg bestilte en stor pakke med bambustannbørster som varte i tre år. Det var litt paradoksalt ettersom pakken var fra Australia, så de miljøvennlige tannbørstene mine måtte reise halve jorden rundt. Da jeg skulle bestille en ny pakke og kikket etter mer lokale alternativer, oppdaget jeg at mye har skjedd på tre år. Zero Waste og bærekraft har også kommet til Norge i stor grad.

Tannbørstene mine slapp å reise jorden rundt denne gangen fordi det har kommet et norsk selskap som selger tilsvarende tannbørster. Puss med bambus tilbyr et abonnement som sender deg en pakke i året. Pakken inneholder fire tannbørster, to med blå farge og to med hvit. Ved normal brukt varer pakken i ett år (ved bytte hver tredje måned). Abonnementet kan høres skummelt ut, men det kan avbrytes når som helst gjennom egen bruker på nettsiden.

Hvorfor tannbørste av tre?
Plast er et miljøproblem, men i dette innlegget jeg går ikke inn i detalj på det. Brukte tannbørster er ikke plastavfall. De er faktisk restavfall. Det vil si at hver tredje måned produserer vi søppel som ikke kan resirkuleres eller brytes ned. Dette gjelder mange andre produkter til kortvarig bruk som også aldri burde vært laget i plast. I løpet av livet kommer vi til å produsere veldig mye plastavfall som ikke kan gjenvinnes, med mindre vi gjør et tiltak. Det minste vi kan gjøre er å erstatte disse forbruksvarene med en utgave som ikke er like skadelig for miljøet. Bambusbørstene kan graves ned, brennes eller komposteres. Men først må nylonbustene fjernes, den eneste delen som ikke er nedbrytbar og regnes som restavfall. Hadde alle brukt en slik tannbørste ville det hatt kjempe stor betydning for miljøet. Jeg startet altså med bambusbørster for tre år siden. Når jeg fyller 80 år vil jeg ha erstattet ca. 240 plastbørster med et bærekraftig alternativ.

Til alle som er skeptiske til tannbørstens pusseevne vil jeg bare si: Jeg har brukt slike tannbørster i tre år nå og har fremdeles tennene mine på plass, uten å ha hatt et eneste hull. Ikke la deg lure av "ny teknologi" som "effektiviserer" de kommersielle plastbørstene. Det er salgstriks. En gammeldags tannbørste fungerer like bra.

Les selv på pussmedbambus.no.



Ikke kast dine gamle briller!

Har du gamle briller som du ikke bruker? Ikke kast dem!

I løpet av årene har jeg hatt en del briller og på samme måte som klær endrer seg, endrer også brilletrendene seg. Nylig fant jeg en kjær og gammel brille som jeg brukte i mange år, men visste godt at jeg aldri kom til å bruke igjen. Jeg er ganske nøye med kildesortering og ville finne ut om disse kunne kastes i plastavfall.

I stedet oppdaget jeg at briller kan doneres til de fleste optikerkjeder. Specsavers tar imot briller og sender dem til Tanazania. Du kan lese mer om dette her. Godt syn er ikke en selvfølge for alle i verden, og det minste man kan gjøre er å gi bort briller som samler støv i skuffen hjemme. I går leverte jeg mine på Specsavers og de var veldig takknemlige for det.



Slik blir det

I går kveld dumpet det et svar inn på søknaden min på samordna opptak. Jeg fikk tilbud på førstevalget. Det var egentlig ingen overraskelse. Jeg takket ja, men har nå også plass på forkurs som jeg kommer til å si fra meg. 

Jeg tenker dette studiet passer likevel. Jeg har undersøkt flere av fagene og det første året kommer ser ikke så vanskelig ut. Med min nåværende utdanning har jeg litt fordeler. Vi starter f.eks med generell anatomi, fysiologi og biokjemi som er fag jeg har noe kunnskap i fra før, i tilleg til at jeg tar det til meg lett. Jeg er kjent i Kongsberg. Endele blir de slutt på de lange reisene fram og tilbake for å treffe Eirik. I tillegg gir studiet meg en mulighet til å få et lokalt nettverk. Den eneste jeg kan forholde meg til der i dag er Eirik.



På gjensyn

Det ble ingen hyttetur på meg forrige uke, men jeg så Eirik likevel. Han stoppet hos meg på vei hjem slik at jeg fikk se ham enda en gang før reisen. Han reiste til Canada i dag og kommer tilbake i august. Det blir rart å ikke høre noe særlig fra ham på så lenge. Vi har vært fra hverandre i tre uker før, men aldri uten daglig kontakt.

Imorgen møter jeg søsteren min. Daniel er i byen igjen også. Jeg tror vi skal treffes på torsdag.



Et kjapt besøk

Det var meningen at Eirik og jeg skulle reise til Kragerø på torsdag, men han ble syk uken før. Han kom til meg på fredag, men var fremdeles syk. Det ble slik at han overnattet, men fordi jeg helst ikke vil bli syk ble jeg hjemme. Jeg ryddet kottet i helgen og klarte å pådra meg kink i nakken av det. Fordi jeg ikke skulle til Kragerø i helgen avtalte jeg møte med Daniel, min bestevenn som nå er i byen igjen. På grunn av nakken min inviterte jeg ham hjem til meg i dag. Vi mimret litt om fortiden i duoen vår. Vi sang og jammet litt til min gitarspilling til og med.

Hvis nakken min blir bedre i morgen og Eirik føler seg mindre syk reiser jeg til Kragerø og blir der til Onsdag.



Den gangen vi lagde en musikkvideo

Dette blir en slags throwback. Både bestevennen min og jeg hadde musikk som hobby. En gang i 2011 spurte han om jeg ville synge med i en av sangene hans. Dette førte til at vi senere opprettet en duo tidlig i 2012. Vi hadde ingen klare ideer om hva vår duo skulle gå ut på med tanke på sjanger, stil, tematikk og innhold. Blant annet endte vi opp med å skifte navn tre ganger i løpet av ett år. Etter hvert ble det tydelig at vi hadde ganske forskjellige ideer og dette førte til en bulk på vennskapet så musikken la vi litt til side. Hvis man skulle dele musikk inn i komedie eller tragedie slik man gjør med teaterstykker så passet vi egentlig inn under tragedie. Vår tematikk var dyster. Dette ble vi etter hvert mer oppmerksomme på og det gjorde at vi klarte å hente oss litt inn igjen i 2013, men på grunn av utdanning og flytting stoppet det opp der.
 
Vi valgte å spille inn en musikk video til den eneste glade up-beat sangen vi lagde. Musikken vi lagde var riktig nok søppel og det er nesten for pinlig å legge det ut med vokaler. Jeg synes likevel musikkvideoen er et godt minne. Vi hadde det gøy da vi spilte den inn og til å være spontan og improvisert er den ikke verst. En dag fant vi liksom bare ut at vi ville lage musikkvideo. Vi måtte desperat lete etter klær som liknet slik at vi kunne fremstille oss som en duo, og så gikk vi bare ut i skogen.
 
Det her er kun en instrumental versjon som er litt annerledes i introen, men det får bare være. Jeg fant ikke den originale instrumentalen. Dessverre har denne versjonen mye dårligere oppløsning fordi det ville tatt meg flere timer å laste opp i full kvalitet. Dette er fra Juni 2012.


Dilemma eller ubesluttsomhet

Dette blir et langt resonnement om min ubesluttsomhet når det kommer til valg av utdanning. Jeg forventer for all del ikke at noen faktisk kommer til å lese det, men det er noe som heter blog about it. Jeg sitter altså her sitter å syter over trivielle ting som ikke er  trivielle for meg selv. Det blir sikkert moro å komme tilbake til dette innlegget for å se på dilemmaet jeg følte at jeg stod over, etter at valget er tatt. Fristen for omprioritering av ønsker på samordna opptak er nemlig over.

Gjennom lokalt opptak har jeg allerede fått en plass på ettårig realfagskurs. På samordna opptak står optometri på førsteplass. Hoved dilemmaet er tid og vanskelighetsgrad. Spørsmålet er om jeg skal bruke enda et år på forberedelse til studier, etterfulgt av et integrert masterprogram som til sammen tar seks år. Eller skal jeg begynne rett på en bachelorgrad som faktisk kan brukes om tre år, og eventuelt kan utvides til en master. Med masteren vil det kun ta fem år. Det er selvfølgelig mer enn bare lengden på studiene som gjør valget vanskelig. Blant annet alle kravene som jeg stiller meg selv.

Ideelt vil jeg ha en utdanning som gir meg gode arbeidsmuligheter og lønn. Det bør være en jobb innenfor mine interesser. Jeg legger faktisk litt vekt på prestisje. F.eks en jobb av betydning for samfunnet. Realfagskurs etterfulgt av en master i biokjemi eller miljøfysikk høres vel bra ut? Det gir god lønn og passer med mine interesser. Det er høye karakterkrav for å komme inn. Fantastisk, men egentlig ikke. Jeg vil veldig gjerne være ferdig utdannet og få et par år med arbeidserfaring før jeg fyller 30. Tar jeg denne veien her blir jeg ikke ferdig før jeg er 29, men til gjengjeld får jeg jo alle de nevnte godene.

Den egentlige hindringene kommer her. Jeg kan innrømme at min psykiske helse i dag ikke er på sitt beste av ulike grunner. Jeg har i 11 år hatt en sensorinevral tilstand som er kronisk og påvirker livet mitt i stor grad. Tilstanden kan bli verre, men aldri bedre. Det finnes ingen behandling. Hver gang tilstanden blir verre er det vanskelig å takle at livet videre alltid vil være slik. Det tar lang tid å komme over det psykisk. Det var en forverring som var årsaken til at jeg droppet ut etter andre året på videregående og ble så forsinket med utdanningen min. Jeg er noe deprimert og engstelig for tiden, og ikke så veldig motivert for å lære. På en linje som har mye avansert matematikk, et av mine svakere fag, er motivasjon nødvendig for å bestå. Sannsynligheten for feiling eller tap av interesse og motivasjon på et eller annet tidspunkt i løpet av seks år er stor. Utdanningens oppbygging og fag har jeg god oversikt over, men innblikk i arbeidshverdagen har jeg ikke. Min største skrekk er at etter seks år med utdanning og slit ender opp med noe jeg ikke liker likevel. Jeg har allerede erfart at teori og praksis ikke er det samme. Noen ting er spennende i teorien, men kjedelige i praksis og vice versa. Jeg velger heller et kjedelig studie som gir en spennende jobb, enn et spennende studie som gir en utrivelig jobb.

På grunn av dette er optometri aktuelt. Dersom jeg velger optometri holder jeg meg innenfor komfortsonen. Denne utdanningen er ganske teoretisk, men også praktisk. Jeg plukker teori opp raskt, særlig temaer innenfor helse og medisin så det passer. Med praksisperiodene får jeg kjenne på arbeidet direkte. Det er en del matematikk og fysikk på denne linjen det første halvåret. Det tilbys faktisk et intensivkurs et par uker før start til de som synes at de trenger det. Jeg undersøkte pensumet og føler at jeg behersker denne typen matematikk godt. Mye av det bygger på matematikken fra påbygg. Noen har beskrevet studiet som krevende, men det sa de også om påbygg. Noen dro den til og med så langt at de påstod påbygg var vanskeligere enn første året på høyskole. Påbygg var en smal sak for meg. Jeg var mest forbannet over at jeg i det hele tatt måtte bruke tid på det og fikk gode karakterer med lav innsats. Jeg tror at med litt innsats vil optometri gå helt fint. Når det kommer til optikerens hverdag vet jeg godt hva den innebærer. Selv om man jobber tett på mennesker som optiker, noe jeg tidligere har sagt jeg ikke liker, tror jeg likevel at det er mer avstand sammenlignet med helsesekretær. Jeg er temmelig sikker på at det er færre pottesure kunder. Jeg slipper også sykehushierarkiet, hvor man som sekretær er på bunn av listen. Optiker virker som en jobb jeg kan trives med i lengden, ulempen er bare at det er svært få jobber. Vi ble hele tiden fortalt at det er vanskelig å få jobb som helsesekretær fordi det er få av dem. I gjennomsnittet er det 20 stillinger utlyst på NAV, for optikere er det kun tre.

Likevel, den tid, den sorg. Jeg har en plan B. Natur og miljø har også stått høyt på listen, til og med på førsteplass. Jeg nedprioriterte fordi linjen er ikke den mest populære og sannsynligvis vil ha plasser på restetorget. Jeg tenker at jeg kan ta natur og miljø ved en senere anledning, hvis det ikke blir realfagskurs. Natur og miljø gir didaktikk i naturfag, med praktisk pedagogisk utdanning kan jeg jobbe som lærer på ungdomsskole og videregående. Det er et godt alternativ hvis det blir vanskelig å få jobb som optiker. Slenger jeg på et årsstudium i norsk eller engelsk kan jeg undervise i flere fag etter hvert.

Hovedproblemet mitt er kanskje selvkritikken. Jeg føler ofte at det jeg gjør ikke er bra nok. Det har både fordeler og ulemper. Satser jeg høyt kommer jeg langt, men sliter meg selv ut på veien. Satser jeg lavt gjør jeg det bra, men er misfornøyd med meg selv. I det siste har jeg begynt å anerkjenne at trivsel er mer viktig. Trives jeg ikke på et område går det hardt utover de andre. Uansett vil jeg nok klare å bestemme meg når jeg får svar på samordna opptak.



I dag reiser jeg hjem

Jeg reiser hjem i dag etter å ha vært i Kongsberg litt over en uke. Eirik har dessverre blitt forkjølet igjen og jeg har helst lyst til å slippe å følge etter. Vi tenkte å reise til Kragerø til helgen, men vi får se hvordan det går. Jeg bor uansett langs veien til Kragerø så dersom Eirik blir bedre forløpende er det en smal sak for ham å plukke meg opp på vei ned. Hadde jeg blitt her i Kongsberg ut uken måtte vi uansett stoppet innom huset fordi jeg ikke har med vind- og vanntett tøy. Forhåpentligvis blir han frisk slik at vi får denne helgen. Om ikke alt for lenge reiser han til Canada og blir der i tre uker. Jeg vil veldig gjerne være litt mer med ham før avreisen.



Verden full av katter

Kattevenner er overalt. I hvert fall i Kongsberg. Eirik og jeg møter alltid på katter ute og han har begynt å ta bilder møtene våre med dem. En dag skal jeg legge ut en bildeserie med alle pusevennene vi har møtt. Jeg husker spesielt en katt vi møtte i Kragerø som hoppet opp på ryggen min. Dette er bilder fra denne uken.

#GalKattedame









  • Jeg blogger mest for min egen del. Dette er en offentlig dagbok fremfor blogg, men en gang iblant legger jeg ut diverse innlegg som noen kanskje har nytte av. For eksempel miljø og bærekraft, økologisk kosmetikk eller webdesign. Dette finner du også i kategoriene mine.

  • hits